Bestillerkompetanse – hvordan oppnå en bærekraftig avhending av kunstgress?

TeBe Sport har siden 2019 jobbet med å utvikle teknolgi, produkter og tjenester for å utvikle en mer bærekraftig avhending av kunstgress. Dette inkluderer alle deler av prosessen, fra banen rulles opp og fraktes bort, til råvarene fra kunstgresset er re-introdusert i et kontrollert og sirkulært livsløp. I denne prosessen har vi gått opp stien sammen med mange gode partnere, og etablert hvordan vi ønsker opprulling, avhending og gjenbruk skal gjennomføres, og kan spesifiseres, for å få til en løsning som både er bedre for miljøet, og i de fleste tilfeller bedre for lommeboka.

Sluttkundens bestillerkompetanse, det vil si hva som står i anbudsdokumenter rundt spesifikasjoner og krav til avhending av banen, er nøkkelen for å få til bærekraftige løsninger i kontinuerlig forbedring. Kravspesifikasjonen bestemmer om rest-granulatet etter en opprulling blir liggende, blandet ned i grusmassene eller tatt opp og forsvarlig håndtert sammen med resten av matten. Om kunstgresset og hele eller deler av innfyllet blir gjenbrukt, om matten blir brent opp eller at det blir fjell av blandede granulat-sand fraksjoner på ulike lokasjoner rundt omkring i landet.

I denne artikkelen ønsker vi å dele hva vi har erfart så langt og hvilke deler av prosessen vi opplever har størst påvirkning på både ytre miljø og økonomi. Vi nevner generelt om materialvalg, samt hovedprosessene i en avhending, nemlig opprulling, transport, separasjon og gjenbruk. Dette feltet er i kontinuerlig videreutvikling ettersom produkter, tjenester og teknologi rundt hele livsløpet til en kunstgressbane endrer seg. Så denne artikkelen er ikke komplett eller fremtidssikker på noen som helst måte. Men, som en generell tommelfingerregel så blir det sjeldent fart på videreutviklingen hvis ikke krav og behov stilles fra sluttkundens side. Derav viktigheten av god og bevisst bestillerkompetanse.

Materialvalg

Som en generell regel; jo færre komponenter og materialsammensetninger et produkt har, jo enklere er det å gjenbruke og resirkulere i ettertid. Eksempelvis, kunstgressmatten består i dag gjerne av fiber (Polyetylen) og backing (Polypropylen og latex). Da fiber og backing er av forskjellige materialer, men er sydd sammen, så er innsatsfaktoren for å resirkulere matten mer energi- og tidskrevende enn om begge hadde vært i samme materiale. Dette da fiber og backing må prosesseres og mekanisk skilles fra hverandre før man oppnår rene materialer med en hensiktsmessig gjenbruksverdi. Selvsagt, ulike deler av kunstgresset har ulike krav og behov til materialkvalitet og materialegenskaper, som igjen kan medfører at det er umulig eller uhensiktsmessig å produsere alt i samme materiale. Men, regelen er uansett like gyldig.

Opprulling

Første steg i avhending av en kunstgressbane er opprulling. Det vil si å kutte opp banen, rulle den sammen og gjøre den tilgjengelig for neste skritt av avhendingen. I denne delen av oppdraget er det mange operative valg som påvirker utslipp til ytre miljø og reduserer tidsbruken

• Dele opp banen i færre ruller; mindre antall ruller betyr mindre antall turer med opprullingsmaskin og for bortkjøring med truck
• Kortest mulig avstand for å flytte rullene; Plasser avhendingsmaskin, område for mellomlagring eller innkommende transport for bortkjøring så nært banen som mulig

Etter en opprulling vil det være noe løst granulat som har unnsluppet rullene, enten fra opprullingen eller dersom det oppstår overslag av den overhengende gress-leppen under forflytning på banen. Dette granulatet må samles opp og avhendes på lik linje med øvrige gressruller, og skal ikke blåses bort eller harves ned i grusmassene.

Hvilke krav kan stilles?

For å sikre at gjennomføring av opprulling skal medføre minst mulig belastning for ytre miljø, kan følgende spesifiseres inn:

• Løst innfyll på bane og tilstøtende areal skal samles opp og avhendes
• Utstedelse av bekreftelse og dokumentasjon på opprulling og opprydding

Avhending

Kunstgresset har historisk sett blitt fjernet på mange måter, men løsningene hvor det blir solgt til utlandet, gitt til privatpersoner, lagt i skogen eller solgt/gitt til ulike idretts- eller aktivitetsformål er over. Rullene i sin opprullede form er å regne som næringsavfall og vil gjøre stor skade på ytre miljø dersom gummikuler og plastikk benyttes utenfor sitt tiltenkte bruksområde på et areal som ikke er tilpasset denne typen materialer.

Brukte kunstgressmatter er som hovedregel ikke egnet for ombruk på nye kunstgressbaner, men unntaket kan være baner som må skiftes ut for å møte eksempelvis FIFA Quality pro funksjonsgodkjenning, brukt på baner tilpasset trening og kamper på toppnivå. En slik bane må gjerne byttes ut etter 4-5 år, men vil da kunne ha 5-7 gode år igjen som en bane med Nordisk Norm funksjonsgodkjenning for breddeidretten. NTNU Siat og TeBe Sport jobber nå med et prosjekt for å utarbeide en veileder for å gjøre denne kvalitative vurderingen.

I dag er det primært to metoder som benyttes for forsvarlig avhending; forbrenning på en side og gjenbruk og resirkulering på andre siden. Ved forbrenning så brennes det gummibasert innfyllet og gressmatten, og brukes til eksempelvis fjernvarme eller som energi til produksjon. Merk at også forbrenning krever at mottaker kan separere fraksjonene fra hverandre, da kun gummigranulat og det plastbaserte kunstgresset kan brennes for å oppnå energiutnyttelse. Her er det viktig å spesifisere og be om dokumentasjon, dersom banen skal gå til energiutnyttelse, at innfyllet er separert. Det vil si at gummigranulat og sand skilles fra hverandre. Dette sikrer at sanden gjenbrukes videre, og at det rene granulatet kan brennes. Dersom dette ikke spesifiseres, så bankes det blandede innfyllet ut og blir liggende i en stor haug med en ukjent skjebne, mens gresset sendes til forbrenning. Det kommer mange spennende teknologier og muligheter for materialutvinning gjennom ulike pyrolyse-lignende teknologier, men dette er løsninger som kun bør benyttes når materialene har mistet sin materialkvalitet og ikke kan gjenbrukes eller resirkuleres.

Ved gjenbruk og resirkulering så separeres innfyllet fra kunstgressmatten, og alle komponentene renses, tørkes og pakkes i big-bags og det tomme gresset rulles opp i ruller. Industriavfallet har da gjennomgått en bearbeidingsprosess, og de ulike rene, separerte fraksjonene er nå råvarer som kan gjenbrukes på eksisterende eller nye idrettsanlegg, eller resirkuleres for industriell produksjon av plast-, gummi- eller sandbasert produkter.

Det er pågående diskusjoner i ulike fagmiljø rundt hva de ulike fraksjonene i kunstgresset kan brukes til, eller ikke. Hva er lovlig, hva er fornuftig, hva er økonomisk forsvarlig? Basert på gjeldende regelverk så kan både sand og SBR gjenbrukes, men man må sikre at de nødvendige materialegenskaper for å sikre funksjon. Sand er sand, og kan enkelt gjenbrukes på nye eller eksisterende baner. For gummigranulat (SBR/TPE/EPDM) så fjernes de minste fraksjonene slik at man fyller banen med fraksjoner mellom 0,8mm og 3mm. En fordel med gjenbrukt SBR er at disse inneholder mindre tungmetaller enn nytt SBR. Fra 1.juli er det oppdaterte regler for baner som bruker gummigranulat (plastholding løst fyllmateriale), som setter krav til å innføre tiltak for å hindre granulatflukt. Altså ikke et forbud. Les mer om dette her

Hvilke krav kan stilles?

For å sikre at gjennomføring av avhending skal medføre minst mulig belastning for ytre miljø, kan en eller flere av følgende spesifiseres inn:

• Leveranse skal være til godkjent avfallsleverandør eller lovlig gjenvinningsbedrift
• Ny bane, eller ved rehabilitering, skal man benytte gjenbrukt sand
• Innfyllet skal separeres og tilgjengelig gjøres for gjenbruk
• Sand og annet innfyll skal separeres før matten material- eller energigjenvinnes
• Utstedelse av bekreftelse og dokumentasjon på avhendingen

Transport

For å kjøre bort en 11er kunstgressbane trenger man mellom 8 og 10 semitrailere. Disse vil da lastes med 20-25 tonn med gressruller og kjøres til avtalt lokasjon for prosessering. Tungtransport er betydelig kilde til drivhusgasser, økt trafikk på veiene, samt det er en stor kostnadsdriver, slik at antall kilometer kjørt bør reduseres så langt det lar seg gjøre. I tillegg vil man ved rehabilitering eller nytt anlegg måtte kjøre råvarer som sand og gummigranulat tilbake til banen igjen. Dersom man benytter gjenbrukt sand og SBR, så vil antall kjørte kilometer og kostnadene for både innkjøp og transport reduseres betydelig.

Krav til leverandørene

Det er flere aktører som tilbyr tjenester innen avhending av kunstgress, både i Norge og utlandet. Uansett leverandør og løsning som velges, er det viktig for sluttkunde å sikre åpen konkurranse og at ikke en eller flere leverandører er forhåndsvalgt eller forhåndsprioritert. Dette vil bidra til at bedre og mer kostnadseffektive produkter og tjenester utvikles, noe som kommer hele fotballnorge til gode. Det er i dag ikke noen standarder eller sertifiseringer som spesifikt sikrer at avhendingen gjennomføres på en bærekraftig måte, så sluttkunde må spesifisere inn et sett med generelle krav til leverandørens prosess, dokumentasjon og evne til å levere de ønskede tjenester. Eksempler på dette kan være;

• Godkjent avfallsmottak eller lovlig gjenvinningsbedrift
• Krav til sertifisert miljøledelsessystemer som ISO14001:2015 eller tilsvarende
• Utstedelse av bekreftelse og dokumentasjon på mottak og gjenvinning

Generelt bør man ikke sette krav om godkjenninger eller sertifikater som ikke er direkte relevante for produktet og tjenesten som kjøpes, eller for leverandørens evne til å møte tekniske og operasjonelle krav. Eksempler på dette er ETV (Environmental Technology Verification) ISO 14034:2016, eller også direkte navngiving av spesifikke leverandører. Dette vil redusere konkurransebildet og hemme utviklingen av både nye selskaper, tjenester og løsninger for avhending av kunstgress.

Økt bruk av gjenbrukte materialer

Ved rehabilitering eller nyetablering av en kunstgressbane, så vil det være behov for å kjøpe inn benker, tribuner, sparkebrett, blomsterpotter, fysiske barrierer rundt banen eller rist-løsninger. Alt dette er tilgjengelig som produkter produsert av resirkulerte materialer, både fra kunstgress, oppdrettsnæring eller annen industri. Dersom man anskaffer produkter laget av resirkulerte kunstgressmatter, vil man spare miljøet for store utslipp av drivhusgasser da man reduserer produksjonen av nytt gummi eller plastmateriale.

Her er det opp til hver enkel kommune, idrettslag eller organisasjon å spesifisere hva eller hvor mye av innkjøpene som skal være basert på resirkulerte materialer.

Synes du dette var et spennende tema?

Det gjør vi også! Og vi mener at eneste måten å få til kontinuerlig forbedring er å være transparente og å dele de erfaringer og kunnskap som vi og våre partnere erverver oss igjennom vårt daglige arbeid og gjennom våre utviklingsprosjekter. Ønsker du å spille ball rundt erfaringer og anbefalinger ved opprulling, avhending, gjenbruk og resirkulering så møtes vi gjerne, enten ansikt til ansikt, eller på Teams.

Kontaktinformasjon finner du nedenfor