Bakterier i kunstgress?

Bacheloroppgave fra NTNU 2020

Denne våren har to studenter fra bachelorprogrammet kjemiingeniør ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) undersøkt forekomsten av Staphylococcus aureus på en innendørs kunstgressbane i Trondheim. Oppgaven ble gjennomført etter initiativ fra Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) i regi av prosjektet Kunstgress2021 (KG2021). Hensikten med oppgaven har vært å kartlegge sannsynligheten for tilstedeværelsen av Staphylococcus aureus på norske kunstgressbaner, og helserisikoen bakterien utgjør for brukerne.

Les mer på godeidrettsanlegg.no

Hvorfor undersøke bakterier i kunstgress?

Sammenlignet med naturgress, forekommer hudlesjoner (hudskader) hyppigere på kunstgress. Dette er som følge av at kunstgresset er skarpere enn naturgress og kan skape rifter og sår i huden ved kontakt. Disse hudlesjonene kan virke som en smittevei for patogene bakterier som Staphylococcus aureus (MRSA) og kan ved sjeldne tilfeller være årsak til sykdom hos friske mennesker.

Hvor kommer bakteriene fra?

Kunstgressbaner er en arena med lang brukstid og høy intensitet ved aktivitet, og organiske komponenter overføres til banen gjennom svette, snørr, spytt, hudceller, blod og hår fra brukerne. Ligger banen utendørs kan organiske materialer i tillegg stamme fra dyr, nedbør, samt omkringliggende kilder som løv fra trær eller jord under brukerens sko.

Hva er Staphylococcus aureus?

Staphylococcus aureus er en art innen stafylokokk-slekten, og kalles gjerne gule stafylokokker. Den har en formeringstemperatur på mellom 10-46 °C [1] og den kan vokse både med og uten tilgang til oksygen.  Denne bakterien har en evne til å overleve lenge i et tørt miljø, som kunstgress [1]. Denne bakterien finner vi i både på huden og i slimhinnene hos mennesker, og lever gjerne her uten å skape sykdom [1]. Det antas at 20-40% av befolkningen er langvarige bærere av denne bakterien [2]. Enkelte mennesker er spesielt utsatt for infeksjoner fra Staphylococcus aureus, da de har hudlesjoner, dårlig hygiene, kosthold, underliggende sykdommer, pågående infeksjoner eller nedsatt immunforsvar.

Kilder til fremvekst og inhibering av bakterier

Mikrobiell vekst på kunstgress kan påvirkes av type fyllmateriale, temperatur, luftfuktighet, CO2-konsentrasjon, ultrafiolett stråling (UV-stråling) og dyprens. Om banene er innen- eller utendørs er også avgjørende. Ulike typer fyllmaterialer kan påvirke mikrobiell vekst på kunstgress. Styren-butadiengummigranulat (SBR-granulat) inneholder kjemiske forbindelser som inhiberer mikrobiell vekst, mens hydrofile og porøse organiske og uorganiske fyllmaterialer har en struktur som mikroorganismer og sekreter kan trenge inn i. Den porøse strukturen gir mulighet for biofilmdannelse, og beskytter cellene mot desinfiserende faktorer som kan inhiberemikrobiell vekst.

Studiens funn

Som følge av COVID-19 ble denne studien mindre omfattende enn planlagt, og det ble kun hentet prøver fra tre områder på kunstgressbanen (foran mål, foran midtbanen og på ene langsiden). I kunstgress er det ikke et naturlig samfunn for mikroorganismer, slik som i naturgress. Mikroorganismer i kunstgress stammer derfor fra andre kilder. Det ble i denne studien funnet et bredt spekter av bakterier, men det ble ikke bekreftet funn av Staphylococcus aureus. Høyest forekomst av bakterier var ved midtbanen, hvilket kan kobles til at det her er høyest aktivitet på banen.  

Hvordan kan eieren av banen forebygge smitte?

Oppgaven kommer med forslag til hvordan man kan forebygge smitte på sitt kunstgressanlegg. Eier av kunstgressanlegget bør ha gode hygienerutiner for å redusere biofilm på utstyr og fasiliteter, og dermed forebygge smitte av Staphylococcus aureus.

Utstyr som vester, drakter, baller og kjegler, samt fellesareal som garderober og dusjanlegg, bør jevnlig vaskes og desinfiseres. Installasjon av såpedispensere i garderober og dusjanlegg er et annet viktig tiltak, da det ble betegnet som en viktig faktor i forbindelse med slutten på MRSA-utbruddet i Connecticut [3].

Avhengig av bruksfrekvens og omkringliggende miljøer, anbefales det å utføre dyprens av kunstgresset minst en gang i året [4]. Ellers bør eier av kunstgressanlegget informerer brukerne om potensiell smittefare ved bruk av kunstgress, og forebyggende tiltak som bør følges.

Les og last ned hele rapporten her